GULL JENTENE VÅRE ER BLITT 4 ÅR !!!!

Og så var det jul igjen.. og så var den over

Jeg hadde gledet meg veldig til å ha fri hele julen og kose meg med barna mine. Og jeg fikk som bestilt. Vi koste oss med seks gjester på julaften. Så vi var 11 totalt. Som vanlig ble det altfor masse gaver til ungene, men vi kom til bunns i pakkehavet. God mat sørget mamma og pappa for. Alt fra praktiske ting til unyttige ting var pakket inn. Og alle fikk vel litt av begge. Moro med overraskelser. Gleder meg som et barn.... :)

Julehelgen tilbrakte vi på Svarstad, i en lånt hytte. Linda, Alexander og Max var med. TO knall fine dager ble tilbrakt i bakken. Emil står så det suser nedover bakken. Ada må lære seg å bremse/svinge. Redd for fart er ho ikke. "Mamma, du må ikke bremse", gikk igjen mange ganger ned bakken.

Noen rolige dager hadde vi med masse innelek... (les: dataspill og tv titting) da minus gradene var mange og lungene våres (les: meg) liker ikke det... Ida var også hjemme igjen og hadde virkelig noen slappe dager, selv om to ergoterapauter "bare måtte komme innom" :) og foreta noen målinger av ledd utslag på fingrene/håndledd.

Nyttårs aften trillet forbi. Ida og Ada sovnet litt seinere enn vanlig ca 1930.... Emil holde seg våken til 00:30 ca. og sovnet fort. Han ville ikke stå opp "dagen derpå". Max stod i buret og rock'et til musikk, så han ikke skulle bli redd. Første nyttårsaften kan være skummel.

Så er vi kommet til det tyngste på "programmet".
Min lille hjertegutt i himmelen. Mens Ada gleder seg til bursdagen sin og Ida ikke kan gi uttrykk for sine tanker, sliter jeg med tankene rundt en gutt jeg mistet for nesten 4 år siden.
Fire år er lenge, men likevel så kort.
Lenge for tanken og følelsene. De har på en måte landet, men er ikke bearbeidet.
Jeg savner min Felix og lurer på hvordan hverdagen min hadde vært med et levende barn til....