Sånn pass.. :)

Så er det fredag. Dagene som har gått har gått bra (??). Vi kom oss opp på onsdagen og det gikk sånn passe bra. Tara var syk så jeg hentet bilen til søsteren på tirsdagen. Fikk levert unger og alt var sårevell. Ida fikk tatt CT og lengen ringte meg i dag å var fornøyd med bildene. Fontanellene var bra størelse på og shunten lå riktig i hodet. Alt så bra ut i mage-regionen også. Hadde noen rolige, men koselige timer på jobben. Deilig at ingen dager er like. Spiste middag i full fart før Emil og jeg kjørte (med søster'n sin bil, som hadde stått på grusen i gården min hele tiden....(hvis noen lurer på hvorfor jeg syklet til jobben denne dagen: SPØRR SØSTER'N)) hentet de og dro på sirkus.

En strålende opplevelse, ved å se på de små barneansiktene og oppleve forundring og spenningen. Elsker sirkus. Emil fikk hilse på klovnen også. Han ble litt paff, men sa"HEI". Elefantene var de fineste, synd de kommer til sist. Barna blir slitene og Emil var ikke i seng før 21:00- SÅ når han ble vekket 07 neste morgen var han ikke blid. Barnehagen ringte klokken 15, han var utslitt. Da var vi på vei fort. Stakkars gutten min. Satt på sofaen, spiste 2 store hamburgere og gikk å la seg med tårer i øynene klokken 17:45. Da hadde han vondt i hodet. Masse drikke og kos fra meg hjalp så han sovnet fort.
Fikk dratt på tupperware party og kjøpte litt plastik duppeditter. Hjemme litt før 23:00. Stille i huset sank jeg ned på sofaen og slappet av før senga kalte.

"Mamma.... Mammma... er det morra'n??" - hmm ehh nei ikke enda... (finner klokka... 00:45).
Står opp og hjelper Emil på do. Ikke helt våken noen av oss. Tusler inn på rommet og han vil ha mamman sin der. Ja.. ja nok en natt med kalde barne føtter på ryggen. (Vi ligger føtter mot føtter, ellers ligger han å prater med meg eller åpner øynene mine eller noe annet han finner på for å holde meg våken.) Han ligger litt å snakker med meg, men får liten respons. Så sovner vi begge. Sover ikke så godt så jeg våkner og tusler inn i min egen seng (min del av senga i allefall).
Så lukker jeg øynene og rekker akkurat sovne (føles sånn, klokka viser 03:21, men jeg tror den juger!!) før Ida hyler, opp igjen.. Ida surkler og hoster og sliter med pusten. Får en forstøver runde med Ventolin og flutide. Midt oppe i dette våkner Ada og kommer tuslen inn til meg og Ida. Roping inn til Thomas -Ta Ada..... NÅ!!!!
Ada og Thomas tusler inn på hennes rom. Ida roer seg og får ut masse snør. Legges over på andre siden og sovner igjen inne 15 min. Jeg hører på henne at pusten roer seg. Ho slapper av. Tilbake i senga mi (min del) finner jeg Thomas del fortsatt tom. Ja ja.. Sånn er det å være småbarnsforeldre... :)

Når da telefonen ringer (hvem i huleste ringer midt på natten....???) og Drosje sjåføren spør "skal ikke Ida i barnehagen i dag, jeg står og venter???? - jo, men vi har forsovet oss.. Klokka er 07:14. Alle mennesker opp og hoppe. Thomas har i løpet av timene kommet tilbake til senga si.

Alle ut i bilen og levering i tur og orden. Møtet mitt ble utsatt. Kaos kontroll. Det er fredag og vi er klare for helgen.

Ida har vokst, er nå 80,5 cm på strømpe lesen. Fikk med seg sandaler fra opropeden og skal kommer neste onsdag. Nå ma jeg ut å handle klær. De bruker samme størrelse plutselig.. Hjelp det har ikke skjedd før. Nå er beggge de små jentene mine blitt store :)