Avlastning og frustrasjon

Andre avlasnings dagen/kvelden var på onsdag. Kjedelige som vi er gikk vi ut å spiste mat. Det er deilig å komme seg ut av huset. Vi prøver å ikke snakke om barna, men om andre ting for å kose oss når vi først har fri. Det virker nesten.... *smil*

Tror "damene" som passer barne koser seg. De hadde badet tullene våre på kvelden. Begge jentene liker dette godt. Ida liker bare ikke når ho blir tatt opp av vannet. Sikkert deilig å ligge og flyte. Det har også god effekt på nattesøvnen disse kveldsbadene. Det er ikke hver kveld vi har tid til det. Ikke det man gjør når Ida hyler som værst, men hender vi prøver for å se om det roer ned.

Siden jeg ringt inn på Riksen for å høre om CT bildene som ble tatt 14 juni, var bra. Fikk vi vite at Ida skal inn til ny kontroll i desember og vurderes operasjon etter dette. Det klikket litt for meg. Så lenge til???, men fikk lege time torsdag for samtale med legen på Habiliteringstjenesten i Tønsberg. Han er menneskelig lege. Han skjønner vår frustrasjon og hverdags problematiken rundt det å ha Ida mye liggenede. Det vi nå skal gjøre i 3 uker er å ha henne mere oppe. Vi skal presse grensene litt for å se om hjernevæska holder seg stabil. Vokser ikke hodet (ca.) 0,5 cm pr uke skal vi ha ny samtale/undersøkelse før 15 juli. Så får vi se hva som skjer etter dette. Vi må også søke på nytt bilsete til Ida. Det hun har nå vokser hun ut av. Bare dette er frustrerende. Aner ikke hvor mye tid man bruker på å sitte i telefonen.. kjedelig... og energi som man ikke har flust av blir brukt på unødvendige ting.... Det kan ikke være første gangen det har operert et så lite barn?? Og problematiken rundt dette.